Basiskunnskap
Første bud for deg som sopp-plukker er å studere soppen nøye og forsikre deg om at alle kjennetegnene stemmer! Hvis du i tillegg lærer deg de fem giftigste soppene, er du bedre rustet til å styre unna farlige sopper og sopp som ikke har matkvalitet. Kunnskap gir trygghet!
Hattens overside - form og farge
Noe av det første vi ser på en sopp er gjerne hatten. Ved å se på hattens form og farge får vi mye av informasjonen vi behøver for å bestemme soppen. Noen hatter er ensfarget, noen forandrer farge avhengig av om de er tørre eller våte, og noen kan miste mye av fargen i regnvær. Noen kan også ha ulikt mønster, hudlapper eller flekker på hatten. Formen på hatten varierer mye mellom ulike sopparter. Noen er flate, andre er kule- eller kjegleformede. Enkelte er traktformet, har pukkel eller andre kjennetegn. Vær oppmerksom på at hattens form varierer mellom unge og voksne eksemplarer av samme sopp. Vi må også se på hatteranden som kan være jevn eller ruglete, stripete eller skjeggete. Noen sopper kjennetegnes ved at det er lett å dra av hattehuden (det tynne laget øverst på hatten). ​​​
​Hattens underside
Noe av det aller viktigste når du skal bestemme en sopp er imidlertid å sjekke undersiden av hatten. De vanligste matsoppene har enten skiver, ribber, rør, porer eller pigger på undersiden av hatten.
​
Skivesopper kjennetegnes ved at de har skarpe skiver eller lameller under hatten, som stråler ut fra stilken og utover mot hattens kant. Du kan se for deg skivene som eggen på sidene i en oppslått bok. Skivene kan ha ulik farge, de kan være tette og tynne, eller litt tykkere og stå lengre fra hverandre. De kan sitte helt fast i hatten, eller de kan være løse og lette å plukke av. Vi ser også på skivefestet, det vil si hvordan skivene er festet mot stilken. Hos noen sopper går ikke skivene helt inn til stilken, men det dannes et mellomrom mellom der skivene slutter og stilken begynner. Da sier vi at soppen har frie skiver. Hos andre sopper igjen kan skivene gå et stykke ned på stilken. Da sier vi at skivene er nedløpende. Merk at de aller farligste giftsoppene har skiver under hatten. En god regel for nybegynnere er å holde seg unna brune sopper med brune skiver og hvite sopper med hvite skiver.
​
Kantarell- og trompetsopper har ikke skiver under hatten, men butte “ribber”, som er fastvokst i hattens underside. I starten er det mange som forveksler skivesopper og ribbesopper. Med litt trening ser du at ribbesoppene har kraftige, utovervendte rynker eller grener under hatten, og disse er butte, ikke skarpe som skivene hos skivesoppene.
​Rørsopper har et tykt, svampaktig rørlag på undersiden av hatten. Om du deler hatten til en rørsopp i to, ser det ut som om hatten har to lag med soppkjøtt. Ser du nøye etter, ser du at det nederste laget består av mange små rør som sitter tett i tett. Det er som regel lett å plukke dette rørlaget vekk fra det øverste laget som er selve sopphatten. Rørlaget kan ha ulik farge, det kan være hvitt, gult, grønt, rosa, rødt eller brunt. Rørmunningene kan være store og kantete eller bittesmå. Fargen på rørlaget og størrelse på rørmunningene kan hjelpe oss å bestemme hvilken rørsopp vi har funnet.
​
Poresopper har ikke rør, men et fint porelag med bittesmå hull eller porer på undersiden av hatten. I motsetning til rørlaget på rørsopper, som enkelt lar seg fjerne, kan du ikke løsne porelaget på samme vis. Det sitter fast i sopphatten.
​
Piggsoppene har et lag med myke pigger paÌŠ undersiden av hatten. Noen har lange pigger, andre har korte.
Kjøttets konsistens
Konsistensen på kjøtt og stilk er også viktige kjennetegn. De fleste sopper har mer eller mindre seigt kjøtt, og hvis man prøver å knekke stilken tvers av vil den trevle seg i strimler omtrent som stilken på en løvetann eller rabarbra. Kremler og risker skiller seg fra andre sopper ved at soppkjøttet er sprøtt i både hatt og stilk. Kjøttet kan brekkes tvers av, eller smuldres som en ost. Kremler har tørt, sprøtt kjøtt uten melkesaft. Risker har også sprøtt kjøtt, men de har melkesaft som lett oppdages når du snitter i skivene eller klemmer på kjøttet. Melkesaften kan være hvit, gul, oransje, fiolett, eller blank.
Sporepulver
Fargen på sporepulveret er viktig når man skal bestemme en skivesopp. Av og til kan man se avtrykk av sporepulveret på soppens ring eller krage, eller på underliggende sopper. Du kan ta en sporepulverprøve ved å legge sopphatten med skivene ned på et hvitt ark og sette et glass over. Etter noen timer - helst natten over - kan du se avtrykk av sporepulveret på papiret. De fleste matsoppene har hvitt sporepulver, men det har også noen av de farligste giftsoppene, så det gjelder å studere absolutt alle kjennetegn nøye.
Stilken
Soppstilker kan være veldig variable. Noen er lange og tynne, andre korte og butte. De fleste er midtstilte, det vil si festet midt under hatten, mens andre er sidestilte. Steinsoppens stilk er lubben, mens stilken til hvit fluesopp er tynn og nesten litt pinglete. Stilker har også forskjellig konsistens; den kan være sprø, trevlete, hul, traktformet, fast eller svampete. De ha slør, som slørsoppene, eller ring, som de fleste av fluesoppene. Vi ser også etter om stilkene vokser rett opp av jorda eller om den vokser opp av en slags slire eller pose, som er vanlig hos de fleste av fluesoppene.
​
Voksested
Soppens voksested kan si mye om hvilken sopp du har funnet. Noen sopper trives best i beitemark, andre i skogen. Noen sopper vokser kun med bestemte trær. Noen sopper vokser på rekke og rad i store sirkler, dette kalles heksering. Legg merke til terrenget og hvilke trær som vokser i nærheten, det kan hjelpe deg med å bestemme soppen.
​
Lukt og smak
Noen sopper kan kjennes igjen på sin karakteristiske lukt, de kan for eksempel lukte mel, anis, kokos, såpe, skalldyr eller mandelessens. Noen sopper smaker mildt, andre beskt eller brennende skarpt. Husk at smaken gir ingen indikasjon på om soppen er spiselig eller ikke. Du må aldri smake på sopp du ikke vet med sikkerhet hva er!
