Honningsopper

Honningsopp er en sopp mange legger merke til fordi den ofte vokser i store, imponerende knipper på stubber, røtter eller ved basis av levende trær. De kan være flotte å se på, men er samtidig en aggressiv parasitt som kan gjøre betydelig skade på skog, hager og frukttrær.

I Norge finnes det 4 ulike arter honningsopp; skoghonningsopp, hagehonningsopp, klubbehonningsopp og mørk honningsopp. Disse er ganske variable i utseende, og kan være vanskelig å skille fra hverandre i felt. Derfor omtales de derfor ofte samlet som honningsopp.

Hatten er gjerne honninggul til gulbrun, ofte litt mørkere i midten, og kan ha små, mørkere skjell – spesielt på unge eksemplarer. Op utvokste eksemplarer er hattekanten gjerne svakt riflet. Skivene er kremfarget til blekbrune, og sporepulveret er hvitt. Sporepulveret kan drysse ned og legge seg som et hvitt belegg på hattene til sopp som vokser under. Stilken er relativt kraftig og har en tydelig ring høyt oppe, mens stilkbasen ofte er mørkere og litt oppsvulmet.

Et karakteristisk trekk for honningsopp er de svarte mycelstrengene (rhizomorfer) som soppen danner i jord og på ved. Disse gjør det mulig for soppen å spre seg over store avstander og angripe nye trær.

Honningsopp kan vokse på svært mange ulike treslag, både bartrær og løvtrær.

Tidligere ble honningsopp regnet som spiselig, men i dag anbefales den ikke som matsopp, da den kan gi kraftige mage- og allergiske reaksjoner – også etter gjennomkoking. Den såkalte ekte honningsopp, som brukes som matsopp blant annet i Øst‑Europa, finnes ikke i Norge.