Stubbeskjellsopp

På engelsk har man en lettvint-regel for sopp som sier "Little brown - put it down", rett og slett fordi det finnes et stort antall små brune sopper som ikke er spiselige, eller i verste fall dødelig giftige. Som nybegynner er det tryggest å holde seg unna små, brune sopper og sopper som vokser på trær og stubber.

Når du har blitt trygg på vesentlige kjennetegn ved de ulike artene, er det vel verdt å lære seg stubbeskjellsoppen som er en særegen og smakfull matsopp. Som perfekte små, speilegg vokser de i knipper på stubber og rester av trær, spesielt løvtrær. Det engelske navnet "sheethed woodtuft" er et navn vi finner veldig passende siden stubbeskjellsopp ofte vokser i tette knipper og omhyller gamle trestubber.

Hatten er hygrofan, det betyr at den endrer farge etter som det er tørt eller fuktig i været. Hos stubbeskjellsoppen viser dette seg som lysebrun i fuktig vær, og mer gulbrun når det er tørt. Legg merke til den særegne fargeforskjellen mellom sentrum og ytterkant av hatten, som minner om et speilegg. Man ser noen ganger små fnugg på hatten. Skivene er tilvokste til nedløpende, og er først lyse, men mørkner med alder siden sporepuveret er brunt.

Stilken har en ring som først er lys og siden mørkner av sporepulveret. Den går i bruntoner - fra nesten hvit over ringen til mørk brun nederst. Stilken er påfallende skjellete, noe som er et vesentlig kjennetegn. Du kan finne stubbeskjellsopp i størstedelen av landet.

Stubbeskjellsoppen er som nevnt ingen nybegynnersopp. For et utrent øye kan mange av de små, brune knippevoksende soppene lett forveksles. Spesielt kan den forveksles med den meget giftige flatklokkenhatt, så vær forsiktig!