Traktkantarell

Craterellus tubaeformus

Traktkantarell - vi er så forelsket i denne soppen! Den vokser i store mengder i fuktig moserik barskog. Den går i ett med terrenget og er ikke alltid så lett å få øye på, men der du finner én, finner du mange.

Hatten er brun til gråbrun med trakt eller hull i midten, hullet går ofte helt ned i stilken. Undersiden har ribber som minner om skrukkete hud (som når man har badet lenge). Stilken er hul og gul eller gulbrun. Det er lurt å dele stilken når man renser, siden det ofte samler seg barnåler og annet rusk der.

Dette er en av de soppene som kommer sent og står langt utover høsten. Den tåler frost. Ofte kan du plukke kilovis av denne soppen helt frem til snøen kommer. Det går fint å plukke helt stivfrosne traktkantareller som må brekkes løs fra bakken, de er fremdeles like gode! Traktkantarell som har vært frosset kan tines og stekes, eller den kan brukes som base for soppsoya.

Forvekslingsarter

Det skal mye til for å ta feil av traktkantarellen når du først har lært den, men du skal vite at den ofte vokser i samme område som spiss giftslørsopp, som er en av Norges giftigste sopper. Bare en ørliten bit er nok til å ta livet av deg, så får du den i soppkurven er det tryggest å kaste alt innholdet. Derfor hører du ofte at, traktkantarellen skal alltid plukkes to ganger; plukk hver sopp enkeltvis i skogen, og sjekk hver enkelt sopp når du renser soppen hjemme.

Gul trompetsopp ligner på traktkantarell, men har glattere ribber på undersiden og knall oransje stilk. Gullmosehatt kan også ligne, men den har skiver og ikke ribber under hatten. Gul trompetsopp og gullmosehatt er spiselige.