Gullmosehatt

Chrysomphalina chrysophylla

Gullmosehatt er en nett og beskjeden sopp, som lett kan forveksles med en av våre favoritter, nemlig traktkantarell. Sett ovenfra er de veldig like og kan lure selv øvede soppsankere, men når man studerer undersiden forstår man raskt at det er noe som ikke stemmer. Mens traktkantarell har ribber under hatten, har gullmosehatten lysende gullgule skiver.

Hatten er matt og finskjellet i gulbrune nyanser, med trakt eller navle i midten, og ofte med litt ujevn kant. På undersiden lyser skivene i gullgule til oransjegule toner, de er nokså fjernstilte og nedløpende på stilken. Stilken er gulbrun, tynn og hul. Kjøttet er tynt og har mild lukt og smak.

Gullmosehatt er en nedbryter som lever av dødt organisk materiale. Den er knyttet til gammelskog og vokser ofte i knipper på morkne, mosegrodde stubber av bartrær - særlig gran.

Forvekslingsarter

Gullmosehatt kan forveksles med traktkantarell. De vokser i samme type skog, men gullmosehatt vokser kun på råtnende barved, ikke direkte i jord eller mose. Det viktigste skilletegnet er under hatten: Gullmosehatt har lysende gule skiver, mens traktkantarellen har ribber som minner om skrukkete hud (som når du har badet for lenge). Skulle du få med gullmosehatt i kurven er ingen skade skjedd – soppen er spiselig, men uten matverdi.