Fåresopp

Albatrellus ovinus

En av våre favorittoppskrifter er innbakt fåresopp - bedre erstatning for biff finnes ikke! Det morsomme med fåresopp er at den som regel vokser i klynger, så finner du én, finner du som regel mange! Soppen er enkel å lære seg, og det finnes ingen giftige sopper som ligner.

Hatten er tørr og matt, hvitaktig til svakt gråbrun, ofte med oppsprukket og ruglete mønster. Vi syns fargen minner om saueull. Undersiden er hvit og nesten glatt, med bittesmå porer. Ved skraping får porelaget gulgrønne flekker.

Fåresoppen vokser nesten alltid sammen med gran. Den kan bli ganske stor og vokser sammenvokst i klynger, så det går fort å fylle kurven!

Kjøttet blir sitrongult når den stekes. Smaken er mild og minner litt om mandel. Eldre sopper kan være litt beske i smaken, så de bør få stå.

Det finnes en variant som heter lammesopp. Den er svært lik den vanlige fåresoppen, men er mindre og tynnere, og får ofte brunoransje prikker nederst på stilken. Lammesopp er rødlistevurdert som sårbar, så selv om det er en god matsopp bør den ikke plukkes. Den vokser hovedsakelig på Sør-øst landet.

Forvekslingsarter

Fåresopp kan forveksles med franskbrødsopp. Denne vokser nesten alltid sammenvokst i klynger sammen med furu og er mer rødgul i fargen, som en nystekt baguette. For å se forskjell kan man steke soppen, eller er du i skogen kan du varme den med en fyrstikk eller lighter. Fåresoppen blir sitrongul når den blir varm, det blir ikke franskbrødsoppen. Franskbrødsopp er ikke giftig, men smaker bittert.

Lyse poresopper som vokser på bakken er enten en fåresopp eller franskbrødsopp.

Legg også merke til at piggsopp og fåresopp kan ligne fra oversiden, men skilles lett på pigger og porer.