top of page

Gullskjellsopp

Phaeliolepiota aurea

Gullskjellsopp er en iøynefallende og vakker sopp som gjerne vokser i store klynger blant gress og brennesle i hager, parker og veikanter. Arten er opprinnelig en fremmedart som trolig er innført til Norge via hagejord.

Fargen er påfallende gul, og soppen er dekket av et fint gult pudder, som smitter av på fingrene og gjør at det ser ut som du har spist ostepop etter at du har plukket dem. Som ung har soppen et fint hudlag mellom hatt og stilk som beskytter skivene. Dette hudlaget sprekker ettersom soppen vokser, og danner en stor krage eller ring på stilken.

Tidligere ble det hevdet at gullskjellsopp utviklet blåsyre. Det er imidlertid ingen fagmykologisk eller toksilogisk forskning som kan verifisere dette, og soppen har status som spiselig. Den har rik, god soppsmak, men kun unge eksemplarer skal brukes og den bør helst brukes samme dag siden den kan gi mage/tarmbesvær.

Forvekslingsart

Gullskjellsopp kan forveksles med gullbittersopp, som er uspiselig. Gullbittersopp har spinklere ring, og mangler det gule pudderet som smitter av på fingrene.

Kjennetegn
gullskjellsopp

Group 15.png

Hatt

Halvkuleformet til hvelvet, dyp gul til oransjebrun, pudret

Group 20.png

Soppkjøtt

Kraftig og kjøttfull

Group 21.png

Sesong

Sommer - høst

Group 16.png

Underside

Avrundede gule skiver som blir kanelbrune med alder

Group 19.png

Lukt

Behagelig lukt

Group 22.png

Matverdi

Spiselig, men kun unge eksemplarer skal brukes og den bør helst brukes samme dag siden den kan gi mage/tarmbesvær

Group 17.png

Stilk

Gul til oransjebrun stilk med kragelignende ring

Group 18.png

Voksested

På fet, næringsrik jord i parker og hager

Group 23.png

Forveksling

Gullbittersopp.

bottom of page