
Gullskjellsopp
Phaeliolepiota aurea
Gullskjellsopp er en iøynefallende og vakker sopp som gjerne vokser i store klynger blant gress og brennesle i hager, parker og veikanter. Arten er opprinnelig en fremmedart som trolig er innført til Norge via hagejord.
Fargen er påfallende gul, og soppen er dekket av et fint gult pudder, som smitter av på fingrene og gjør at det ser ut som du har spist ostepop etter at du har plukket dem. Som ung har soppen et fint hudlag mellom hatt og stilk som beskytter skivene. Dette hudlaget sprekker ettersom soppen vokser, og danner en stor krage eller ring på stilken.
Tidligere ble det hevdet at gullskjellsopp utviklet blåsyre. Det er imidlertid ingen fagmykologisk eller toksilogisk forskning som kan verifisere dette, og soppen har status som spiselig. Den har rik, god soppsmak, men kun unge eksemplarer skal brukes og den bør helst brukes samme dag siden den kan gi mage/tarmbesvær.
Forvekslingsart
Gullskjellsopp kan forveksles med gullbittersopp, som er uspiselig. Gullbittersopp har spinklere ring, og mangler det gule pudderet som smitter av på fingrene.



Kjennetegn
gullskjellsopp


Hatt
Halvkuleformet til hvelvet, dyp gul til oransjebrun, pudret

Soppkjøtt
Kraftig og kjøttfull

Sesong
Sommer - høst

Underside
Avrundede gule skiver som blir kanelbrune med alder

Lukt
Behagelig lukt

Matverdi
Spiselig, men kun unge eksemplarer skal brukes og den bør helst brukes samme dag siden den kan gi mage/tarmbesvær

Stilk
Gul til oransjebrun stilk med kragelignende ring

Voksested
På fet, næringsrik jord i parker og hager

Forveksling
Gullbittersopp.



