Giftslørsopper

Spiss og butt giftslørsopp er de farligste soppene vi har i Norge, og det skal svært lite til for at man skal bli alvorlig forgiftet. Den spisse giftslørsoppen er ganske vanlig, mens den butte giftslørsoppen er mer sjelden.

Spiss giftslørsopp

Spiss giftslørsopp har lang sesong og du finner den mange steder i landet. Hatten er rødbrun til oransjebrun, mørkest i midten. Overflaten er litt ujevn og ruglete. Hatten kan være kjegle- til klokkeformet, men flater senere mer ut. Den har likevel nesten alltid en mer eller mindre spiss pukkel på hatten. Den kan ha rester av "slør" langs hattekanten. Skivene er mettet okerbrune til rustbrune, og ganske fjernstilte. Stilken er okergul som ung, men mørkner til rødbrun fra foten og oppover når den blir eldre. Den kan ha sikksakk-bånd som er tydeligst midt på stilken. Kjøttet er først lyst gult, senere rødbrunt.

OBS: Spiss giftslørsopp vokser i mose i sur og fattig barskog, særlig i granskog, og ofte i samme område som traktkantarell, så vær oppmerksom på ikke å få med spiss giftslørsopp i soppkurven.

Butt giftslørsopp

Den butte giftslørsoppen vokser hovedsakelig sør i Norge. Den er funnet i Aust-Agder, Telemark og Vest-Agder. Soppen er svært sjelden og vokser gjerne i kalkrike, magre løvskoger, men den kan også vokse i barskog.

Hatten er gulbrun til rødbrun, og virker litt fibret. Skivene er rødbrune, fjernstilte og virker litt tykke. Stilken er først lys gul, senere mer gullglinsende og til slutt mer rødbrun.

Disse to soppene kan gi livsfarlige skader på indre organer, spesielt nyrer. Det skumle med dem er at forgiftningen skjer sakte. Det kan gå mellom en og to uker før man merker symptomer på forgiftning i form av influensalignende symptomer som tørste og tretthet, og smerter i muskler, mage og nyrer (kan oppleves som ryggsmerter).

Se godt på bildene, og som nybegynner er det en klar tommelfingerregel; styr unna alle brune sopper med brune skiver!

Ta raskt kontakt med Giftinformasjonen eller lege hvis du tror du kan ha spist giftslørsopp.