Sandsopp
~ Suillus variegatus ~
UNDERVURDERT MATSOPP
Sandsoppen er en rørsopp. Den har gulbrun tørr hatt med ru og kornet overflate. Det ser nesten ut som om hatten er dekket med sandkorn. Rørlaget er mørkere enn hatten og veldig tett. På små eksemplarer kan det nesten minne om fløyel. Selve soppkjøttet er gult til rødgult og kan blåne litt når du skjærer i det.
Noen år kan man finne veldig mye sandsopp. Den er ofte omtalt som en mindre attraktiv matsopp, noe vi mener er ufortjent. Vi foretrekker å bruke unge, faste eksemplarer.
Sandsoppen smaker best tørket. Om du skjærer den i tynne skiver og tørker den i ovnen på svak varme, eller i en sopptørker, får du smakfulle soppflak som er nydelige å tilsette i pasta eller gryter.
Hatt: Hvelvet. Gulbrun med små rødbrune skjell. Tørr og ru
Underside: Tett gulbrunt rørlag som blåner ved trykk
Stilk: Gulbrun, kompakt
Soppkjøtt: Kjøttfull, svampaktig, rødgult kjøtt som ofte blåner
Lukt: Mild lukt, noen beskriver den som fruktig, andre mener den lukter gammel sykkelslange.
Voksested: Trives best under furu og langs skogsbilveier
Sesong: Fra juli til september
Matverdi: Spiselig, egner seg spesielt godt som tørket
Forveksling: Andre rørsopper. Se mer nedenfor
Forvekslingsarter
Sandsopp er lett å kjenne igjen på det veldig tette rørlaget som nesten ser ut som fløyel.
Den mest opplagte forvekslingsarten er seig kusopp, som vokser i samme område. Den er lys gulbrun, og i motsetning til sandsoppen har den store, kantete rørmunninger. Den er så seig at man kan bøye hatten inn mot stilken uten at soppen knekker. Unge eksemplarer av seig kusopp er spiselige.
Det finnes ingen giftige rørsopper i Norge.
