Svartriske

Svartriske er en stor, grønnsvart og dyster riske som ofte vokser i mengder. Den er like dyster som den ser ut - den inneholder nemlig et mutagent stoff som kan være kreftfremkallende, og må derfor ikke spises.

Hatten er zombiegrønn til grønnsvart, og ser nesten syk ut. Den ser lett skitten ut fordi rusk, sand og barnåler setter seg fast. Hos eldre eksemplarer blir hatten tydelig nedtrykt i midten, med kraftig innrullet kant. Skivene er tette og gulhvite, men får raskt mørkere flekker der de berøres eller skades. Stilken er kort og kraftig, ofte noe lysere enn hatten. Hele soppen fremstår ganske hard og massiv. Som andre risker har den sprøtt kjøtt som er lett å smuldre eller brekke i biter.

Når svartriske skades, renner det fram rikelig hvit melkesaft som etterhvert tørker inn til grønngrå flekker på skivene. Melkesaften er brennende skarp, men det er ikke smaken som er hovedproblemet. Denne soppen inneholder et sterkt mutagent stoff, necatorin, som kan føre til endring av arvestoff og være kreftfremkallende. I eldre soppbøker kan svartriske være oppført som spiselig etter avkoking, men selv etter avkoking reduseres ikke dette stoffet til et trygt nivå. Derfor er svartriske i dag klart klassifisert som ikke matsopp, og den skal ikke brukes – verken fersk, kokt eller syltet. 

Svartriske vokser i løv og barskog, ofte i forbindelse med bjørk og gran, og kan også dukke opp i parker og hager. Den er vanlig i store deler av landet, og nettopp derfor er det viktig å kjenne den godt – ikke for å plukke den, men for å unngå den. Denne arten er et godt eksempel på hvorfor eldre soppbøker ikke alltid er til å stole på.