top of page

Skjeggriske

Lactarius torminosus

Skjeggrisken er en vakker sopp som vekker oppsikt med sitt markante utseende. Hatten er blekrosa med tydelige soner og en kraftig, hårete kant. Det er denne skjeggete ytterkanten som har gitt soppen navnet sitt.

Dette er en middels stor riske med fast konsistens. Hatten er først hvelvet, med innrullet, hårete kant, men blir etter hvert mer utbredt og gjerne svakt traktformet i midten. Skivene er lyse kremfargede til svakt rosatonede, sitter tett og er tydelig nedløpende på stilken. Stilken er forholdsvis kort og kraftig, blek og ofte litt lodden hos unge eksemplarer, men blir glatt og kan bli hul med alderen.

Kjøttet er lyst, sprøtt og brekker lett. Når soppen skades, skiller den ut rikelig med hvit melkesaft. Lukten er svak og fruktig, mens smaken er brennende skarp. Til tross for den skarpe smaken er skjeggriske godt egnet som mat etter avkoking. Soppen deles i biter og legges i vann. Bruk ca dobbelt så mye vann som sopp. Kok i 3 minutter og kast deretter kokevannet. Soppen kan deretter brukes på vanlig måte. Smaken kan minne litt om kokt eple.

Skjeggriske er nært knyttet til bjørk og finnes derfor ofte i bjørkeskog, blandingsskog og langs skogkanter, gjerne på litt fuktige steder. Den er vanlig i store deler av landet og kan opptre både enkeltvis og i grupper.

Forvekslingsarter

Den skjeggete kanten levner liten tvil. Det finnes imidlertid også en blek skjeggriske. Den er lysere i fargen, noen ganger nesten hvit, og har ikke soner. Den er også spiselig etter avkoking og har samme matverdi som skjeggriske.

Kjennetegn
skjeggriske

Group 15.png

Hatt

Rosa med tydelige soner, skjegget kant

Group 20.png

Soppkjøtt

Sprøtt kjøtt, hvit skarp melkesaft

Group 16.png

Underside

Kremgule til blekrosa skiver, nedløpende

Group 19.png

Lukt

Fruktig lukt

Group 17.png

Stilk

Kort, blekrosa

Group 18.png

Voksested

Bjørkeskog og plen

Group 21.png

Sesong

Group 22.png

Matverdi

Spiselig etter avkoking

Group 23.png

Forveksling

Blek skjeggriske

bottom of page