Skjeggriske

Skjeggrisken er en vakker sopp som vekker oppsikt med sitt markante utseende. Hatten er blekrosa med tydelige soner og en kraftig, hårete kant. Det er denne skjeggete ytterkanten som har gitt soppen navnet sitt.

Dette er en middels stor riske med fast konsistens. Hatten er først hvelvet, med innrullet, hårete kant, men blir etter hvert mer utbredt og gjerne svakt traktformet i midten. Skivene er lyse kremfargede til svakt rosatonede, sitter tett og er tydelig nedløpende på stilken. Stilken er forholdsvis kort og kraftig, blek og ofte litt lodden hos unge eksemplarer, men blir glatt og kan bli hul med alderen.

Kjøttet er lyst, sprøtt og brekker lett. Når soppen skades, skiller den ut rikelig med hvit melkesaft. Lukten er svak og fruktig, mens smaken er brennende skarp. Til tross for den skarpe smaken er skjeggriske godt egnet som mat etter avkoking. Soppen deles i biter og legges i vann. Bruk ca dobbelt så mye vann som sopp. Kok i 3 minutter og kast deretter kokevannet. Soppen kan deretter brukes på vanlig måte. Smaken kan minne litt om kokt eple.

Skjeggriske er nært knyttet til bjørk og finnes derfor ofte i bjørkeskog, blandingsskog og langs skogkanter, gjerne på litt fuktige steder. Den er vanlig i store deler av landet og kan opptre både enkeltvis og i grupper.