Lakrisriske

Om det gikk an å formidle LUKT gjennom bilder, ville du garantert stoppet opp her! Lakrisriske lukter nemlig intenst - og for noen helt himmelsk. Soppens luktkompleks er veldig sammensatt, så avhengig av hvordan våre luktesanser er skrudd sammen, kan den lukte alt fra lakris til karri, buljong, eller løpstikke - alt etter hvem du spør. I Tyskland kalles den for "Maggi-soppen", med referanse til Maggi buljong. Duften er så intens at lakrisrisken soppen ofte avslører seg før du i det hele tatt får øye på den, særlig når soppen er tørr. Dessverre er dette et klassisk eksempel på at sopp som lukter godt ikke nødvendigvis er bra for kroppen. Til tross for den appetittvekkende aromaen er lakrisrisken giftig. Den inneholder giftstoffer som virker på fordøyelsessystemet og kan føre til kvalme, oppkast, magesmerter og diaré. Denne reaksjonen kommer vanligvis i løpet av 30 minutter til noen få timer etter inntak.

Utseendemessig er lakrisrisken ganske diskret, men lett å kjenne igjen når man først vet hva man ser etter. Den har en matt, lærbrun hatt med et tilnærmet filtaktig preg. Skivene er først gulhvite, men får etterhvert samme fargetone som hatten. Stilken har omtrent samme farge som hatten, og er hul. Som alle risker har den sprøtt kjøtt som er lett å smuldre eller brekke i biter. Lakrisrisken vokser ofte i grupper, og kan bli ganske stor. Etter hvert som den vokser til, blir den mer eller mindre traktformet. Det mest særpregede – i tillegg til lukten – er melkesaften: , Lakrisriske er den eneste risken vi har her til lands med helt vannklar, nesten usynlig melkesaft, og samtidig den eneste risken som er giftig.

Lakrisriske er vanlig og vokser gjerne i barskog, særlig i fuktige områder med mose og torvgrunn. Den dukker trofast opp sensommer og høst, ofte i store mengder, så det er gode sjanser for et møte. Vi nøyer oss med å gjøre det tryggeste og hyggeligste: ta bilder, snuse litt og la den bli stående.