Hulriske

Hulriske er en av de mer anonyme riskene, men likevel en art vi ofte legger merke til når vi først lærer den å kjenne. Den er middels stor til ganske stor, og ofte kraftigere enn mange av sine slektninger. Hatten er først hvelvet, men flater etter hvert ut og blir svakt traktformet. Fargen varierer fra gråbrun til grålilla, gjerne med svake soner. Overflaten er glatt og som regel tydelig slimete, særlig i fuktig vær. Skivene er kremgule, forholdsvis tette og litt nedløpende på stilken. Stilken er gulaktig, tykk og hul - et karakteristisk trekk som har gitt arten sitt norske navn. Kjøttet er sprøtt, slik det er typisk for risker.

Når hulriske skades, skiller den ut rikelig med hvit melkesaft. Etter kort tid kan melkesaften få et grågrønt preg. Smaken er brennende sterk. Selv om smaken er skarp er hulriske blant de riskene som egner seg godt som mat etter avkoking. Den kokes i 3 minutter, alternativt kanman la den trekke i vann over natten. Skift vann 3-4 ganger. Etter dette kan den brukes som annen sopp.

Hulriske vokser i bjørkeskog, ofte på fuktig og næringsrik mark. Den danner sopprot med bjørk og dukker gjerne opp sensommer og høst. Den kan forekomme enkeltvis eller i små grupper, og er forholdsvis vanlig.