Kantarell

Cantharellus cibarius

Vi får en boblende lykkefølelse når vi oppdager skogens gull som glimter mellom løv og mose. Vi snakker om kantarell! De vokser fra midten av juni og ut oktober, gjerne flere sammen, ofte ved stammen av gamle trær eller langs kanten av skogsbilveier og stier. Den er sjelden markspist. Kantarellens mycel ligger som en ring i bakken - finner du først én, så let etter flere der du tror ringen kan ligge.

Kantarellen er nesten umulig å ta feil av. Den er gul som en eggeplomme, og har en særegen lukt som kan minne om tørket aprikos. Soppen er forholdsvis kraftig, og deler du den ser du at kjøttet er hvitt til gulhvitt. Hatten er ofte litt ujevn, og under hatten er det ribber, ikke skiver. Stilken blir smalere nedover mot basis. Kantarellen finnes også i en sjelden, lys variant, og enkelte ganger kan man støte på en albinokantarell.

Dette er en aromatisk og smakfull og en av de aller beste matsoppene vi har. Den egner seg godt både til frysing og sylting.

Forvekslingsarter

Kantarellen kan forveksles med falsk kantarell, men de ligner egentlig ikke. Falsk kantarell har tette skiver under hatten, ikke ribber. Den er tynnere i kjøttet, og er mykere i konsistensen enn kantarell. Falsk kantarell kan være veldig variabel i fargen, men er gjennomgående mer oransje. Den har ikke hvitt fruktkjøtt som kantarellen, men har samme farge tvers igjennom. I tillegg er den ofte mer symmetrisk. I den norske normlisten har falsk kantarell ikke matstatus, og den kan gi mage/tarmbesvær.

Vær klar over at det finnes giftige forvekslingsarter om du plukker i andre land enn Norge, som for eksempel "Jack o´lantern" (Omphalotus Aolearius) som blant annet vokser i USA.